Hvilke øyeblikk skal man velge?

I dag skulle jeg på et møte på ettermiddagen, og da raste verden for den eldste jenta vår.
Mamma du er alltid på møter, sa hun.
Samvittigheten vokser inni meg og jeg kjenner meg om mulig som verdens værste mor som faktisk må på jobb. I dag skulle jeg jobbe med Forever, hvor jeg i utgangspunktet legger opp timeplanen selv.
MEN selv om jeg kan styre dagene selv når jeg jobber med det, må jeg jo faktisk også jobbe selv om barna er der.

Jeg startet dagen med å vaske hus og dette dro seg jo ut siden jeg alltid finner noen prosjekter underveis som jeg starter på. Alltids noe som kan ommøbleres eller endres på. Og da tar jo ting litt tid kan man si.
DU kom ikke å hentet meg på skolen i dag, det gjør du jo aldri!, var neste kommentar...
Nå vokser samvittigheten til en stor klump som begynner å tette luftveiene på vei fra hjerte som allerede blør. Hvordan kunne jeg??
Men mamma tenkte å vaske ferdig huset så det var ferdig til du kom hjem, så var det liksom gjort.
Det var vel ikke akkurat den største forståelsen for det, men etter 2 overnattingsbarn i tillegg til våre 3  og middagsgjester pluss teamsamling søndag, så var det vel ikke akkurat vanskelig å se at noe måtte gjøres. Det hjelper jo ikke akkurat at det er sølete som fy når våre firbente skal ut og inn på do i løpet av dagen. Så i fare for at ungene skulle sitte fast på hver sin flekk av ribbe og søtsaker, måtte mor faktisk bare vaske hus.

Sammen med den dårlige samvittigheten reiste vi hånd i hånd til byen for det planlagte møtet.
Møtet ble utsatt og da var det egentlig bare å ta turen hjem igjen. Jeg gjorde et stoppested på veien innom Meny. Der tok jeg med kakao og krem for det tenkte jeg kunne gi slipp på noe av samvittigheten min. Og når jeg toppet det hele med en alt for søt donut var jeg igjen en god mamma, i hvertfall i følge 6-åringen i huset.

Så lite som egentlig skal til  for å glede. Selv om jeg egentlig ikke tror det var det som gledet henne mest. Jeg sa til henne at når minsten er lagt kan du og jeg spille et spill sammen mens vi koser oss med kakao. DET var en innertier for henne, og når jeg i tillegg avsluttet med 2 bøker var det en som la seg med et godt smil om munnen.

Det er lykke det! Det jeg sitter igjen med er at det er de små tingene som er viktig og ikke det å nødvendigvis droppe alt annet for å være sammen med barna, men det å ta seg tid i hverdagen. Legge bort telefonen og ha full fokus når en er sammen. Det er bedre å ha en god time sammen på ettermiddagen enn en hel dag av og på med lite fokus på barna.

Som selvstendig næringsdrivende er vi avhengig av å jobbe, og vi jobber hardt for at hele familien skal nyte godt av det på sikt, så det er verdt det, så lenge en tar seg tid til de små betydningsfulle øyeblikkene underveis.

Det er helt klart en utfordring å bygge en karriere ved siden av annen jobb, i tillegg til familie og hjem, men nå er vi så nære drømmen vår og da får vi heller være kreative på timene vi har i døgnet til vi oppnår det vi vil! For jeg vet at ungene vil få enormt utbytte og glede av vår innsats i dag, veldig snart!


                 
                                                      Ønsker alle en fin mandagskveld:)




                                                                       Cecilie