Nå er det alt for lenge siden siste blogg innlegg, men det har vært en hektisk hverdag siden januar.
Jeg har rett og slett valgt å ikke prioritere bloggen siden desember. Rett og slett fordi jeg trengte en pause fra sosiale medier og alt som følger med det. Noen ganger blir det litt mye.
Jeg tror vi alle trenger en pause fra det sosiale på internett og heller bruke tiden godt med familien.
Det har jeg gjort!
Men i dag må jeg bare blogge om dagens start på dagen.
Vi skal feire 2 års dagen til vår flotte datter og jeg som er glad i å bake kaker setter meg som vanlig alt for store krav til meg selv og bakingen. I stedenfor å gå for det jeg kan skal jeg liksom lage noe nytt HVER gang. Og i dag var ingen unntak.
Jeg tenkte jeg skulle lage teletubbies kake for det er de store heltene for vår 2 åring akkurat nå. Men da jeg hadde vasket huset ferdig i går ettermiddag( noe jeg sikkert kommer til å angre på at jeg gjorde FØR etter gjestene har reist i dag) og så skulle ned for å handle, skjønte jeg at dette ville ta litt tid. Jeg skulle jo tross alt kjøpe inn alle de bursdagsgavene jeg hadde på samvittigheten siden 1. januar.
Når all handlingen var i boks og alt var båret inn på kjøkken var klokken langt over 21.30. Ingen kaker i boks og det er nå bare å brette opp armene å sette i gang. Den ene sukkerpakken hadde på en merkelig måte tømt seg i den ene posen som var full av mat...
YES dette kaller jeg god start på bakingen!
Heldigvis har jeg en tendens til å kjøpe inn litt mer råvarer en jeg faktisk trenger og i dette var ingen unntak. Så da var jeg reddet.
Jeg får bakt ferdig og legger meg kl. 01.30 og tenker at resten tar jeg i morgen tidlig.
Det er alltid like givende å komme ned til en full benk med oppvask på morgen.
Siden jeg nå hadde degradert kaken fra flott telletubbies kake med Tinky Winky, Dixie, Lala og Po som spisende kakepynt, tenkte jeg at jobben ville bli noe enklere....
Vel...Den ble vel kanskje ikke det. Jeg bakte en nydelig sjokoladekake. Denne var veldig god og glasuren ble også god så det var ikke der problemet startet.
Men kaken skulle jo selvfølgelig se ut som et tog. Det var bare det at glasuren IKKE ville sitte på den kaka uten å ødelegge kaken. Det føltes som når du heller olje i vann. Det deler seg!
Fører huset på toget raser og det er full kaos. Så kommer eldste jenta på snart 7år og ser min frustrasjon !"$"%$#&# og irritasjon /(&)/%$#" og sier:
Mamma det er ikke hvordan den ser ut som er viktig, men hvordan den smaker.
Du må tenke glade tanker mamma så blir det bra skjønner du. Gjestene blir glade uansett de!
Jeg begynte å telle til 10 på et språk jeg akkurat hadde funnet opp for å holde fasaden.
Ja det er helt sant jenta mi, den behøver ikke være perfekt!
(mens jeg tenkte: Denne skal i søpla om så fatet som svigermor har kjøpt også følger med!!!)
Ungene setter seg og spiser frokost og følger spent med...
Hva gjør jeg da?!?!
Vi har hatt et stort fokus på at ting vi gjør, tegninger vi tegner ikke må være perfekte. De som får tegningen eller det du har laget blir like glad om den ikke er perfekt. Det er kun du som vet hvordan du ville hatt den. De ser ikke det du føler er feil...
Ja da var det bare å bite tenna sammen og fortsette til togkaken var ferdig. Jeg kan jo ikke si en ting til ungene og så gjøre noe annet selv!
Monkey see monkey doo!
Togkaken ble ferdig og selv om jeg ikke var fornøyd med egeninnsatsen slo jeg et slag for barneoppdragelsen og bedre mestringsfølelse!
Så kommer 2 åringen vår kommer bort med gnister i øynene og et stort smil om munnen og sier tog på en fornøyd og takknemlig måte, da var det helt greit selv om den ikke var perfekt i MINE øyne!
Det var verdt det, og ikke gi opp!
2 åringen var fornøyd med akkurat den kaken mammaen hennes hadde laget og da bør kanskje mammaen også være fornøyd!
Så får mor fortsette å lese videre i Erik Bertrand Larsens bok om å bli best med mental trening!
Og kanskje takle fremtidige utfordringer på en litt bedre måte!
Ønsker dere en fin lørdag alle sammen!
Cecilie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar